Matmor kaller meg lille frøken Solstråle! Synes ikke jeg er så liten lenger. Ikke det at jeg teller men jeg er 11 år! Motmor er best! Jeg får sove på sofan, men bor for det meste ute hele året. Jeg går løs hele tiden siden matmor sa jeg var pensjonist. Jeg orker ikke å løpe så fort som barna mine lenger. Men jeg blir jo gjerne med å ser hvor fantastisk mine barn presterer. Livet er veldig godt her hos matmor. Jeg hadde det ikke alltid like lett. Min første eier. Ja jeg vil helst ikke snakke om det. Men matmor sa at noen som het mattilsynet var dem som kom og hentet meg. Det var så utrolig skummelt. Masse mennesker! Jeg hadde ikke sett annet enn min første eier. Alt jeg så rundt meg var bare et høyt gjerde og utenfor det gjerde var det skog og vidde. Matmor kaller området Alta der hvor min første eier hadde meg og de skumle menneskene fra mattilsynet kom og tok meg og resten av familien min. Så ble jeg skilt vekk fra dem. Jeg så dem aldri mer. Jeg var aleine og redd. Så havnet jeg et sted det var så mye bråk. Jeg hadde ikke sett så mye av det før. Masse biler, busser, masse mennesker, masse hus, jeg kjente meg ikke igjen. Jeg ble fortalt at jeg skulle bo her nå. Det var to store mennesker og en litt mindre. Jeg vet de ville meg godt, de prøvde, men jeg var så utrolig redd. En dag ble jeg så skremt at den lina som koblet meg til nye eiere røk. Jeg kjente jeg var fri. Jeg måtte bare løpe. Finne skogen! vidda! der jeg kom fra! Hvor var det hen? hvor var familien min? det jeg kjente så godt. Plutselig hører jeg tut tut, en kraftig vind også blir alt mørk. Jeg våkner opp senere på et opplyst rom, lukter sterilt og jeg føler meg med ett redd igjen. Jeg klarer bare å se på den ene side, Jeg forstår ingenting! En dame med hvit frakk skremmer meg når hun snakker til meg men jeg forstår henne ikke. Hun var bare plutselig der. Lukta skremmer meg så veldig. Jeg vil bare vekk og ut. Så kommer eierne mine. Jeg ser de er lei seg og de beklager om og om igjen. Men de tar med meg hjem. Jeg prøver å sove men jeg får det ikke helt til. En dag kommer eier og snakker til meg igjen. De sier vi skal ut på en reise i bilen. Jeg liker ikke biler. Skummelt. Men jeg hadde ikke så mye valg. Etter en stund i bilen stopper vi og de kommer og henter meg. Jeg hopper ut av bilen og for øye på en ung dame komme mot meg. Hun heter Sarah sa hun. Hun prater med eierne mine en liten stund før de rekker henne båndet som jeg er koblet til. Eierne er veldig triste og setter seg ned og sier hade til meg, før de så setter seg i bilen og kjører avgårde. Jeg er redd. De bare reiste sin vei og nå er jeg med en helt nytt menneske. Jeg skjønner ingenting. Har jeg gjort noe feil?
Jeg må inn en ny bil forså og kjøre et stykke til før vi stopper. Hørte jeg ett bjeff? En til? Se der er det noen hunder. Jeg blir med matmor bort og hilser på alle sammen. Jeg er ikke så redd lenger. Det er jo andre hunder her. Og se der, skog! Etter at jeg har hilst på hundene tar matmor med meg inn i huset. Det er skummelt igjen. De andre hundene er borte.
Matmor snakket om at jeg har blitt truffet av et tog. At vi må innom veterinæren igjen for å ta ut stingene og da måtte vi tilbake til det bråkete stedet Jessheim der de hjalp meg med å bli bedre. Matmor sier også at jeg får være inne når vi ikke trener eller at matmor drar på jobb. Det er fordi hun vil at jeg skal bli bedre kjent med henne og hun med meg. Matmor lot meg være sammen med de andre hundene i familien når hun måtte jobbe. Men matmor tok meg også med på turer for å hilse på mye rare mennesker og andre dyr enn hunder. Jeg hilste på hest og kanin og katt og masse andre hunderaser. Jeg visste ikke at det var så mye spennende der ute. Det tok litt tid før jeg stolte på matmor. Jeg visste jo ikke om hun skulle finne ny familie til meg slik at jeg måtte reise igjen. Jeg likte meg her. Det er så mye spennende. For ikke å snakke om alle de rare tingene jeg hører fra bakken. Jeg graver over alt jeg hører lyder. Jeg graver meg ikke ut av hundegården. jeg vil bare grave masse tunneler og finne det rare jeg hører fra under bakken eller snøen.
Jeg bare elsker å utforske. Det er så mye spennende. Matmor sier jeg er for selvstendig.
Jeg er ikke super glad i kos. Men om matmor får besøk så kommer jeg og hilser. Jeg har skjønt at dette er noe mennesker trenger. Men nå lar jeg stort sett barna mine ta seg av den jobben. Gjør de for dårlig jobb, må jeg vel ta turen innom. Matmor sier hun ser mer av rumpa mi i været enn hun får kos av meg. Men det er jo bare så mye spennende under bakken!


Født: 7. February 2013
Kjønn: Female

Far: Unknown
Mor: Unknown

Oppdretter: Unknown

Trekkhund register ID: 49689