Som tenåring husker jeg veldig godt at jeg var missunnelig på vennene mine da de fortalte meg hva de hadde gjort i ferien sin. Den gang da forsto jeg nok ikke situasjonen moren min var i, men jeg forsto at hvis jeg ønsket noe måtte jeg jammen meg begynne å jobbe så jeg fikk penger for det jeg ønsket. Min jobbkarriere startet når jeg var 13 år og følte meg litt stolt når jeg kjøpte min første lille kassetv, den fikk masse klistremerker på seg, for den var min!
Min mor var alene mor med tre barn og ikke fikk hun noen støtte fra den andre forelder. Økonomisk var det nok tøft for henne og personlig tror jeg ikke at jeg var særlig behjelpelig med mitt tenårings humør. Ikke tror jeg mine to brødre var det heller.
Jeg har ikke spurt og jeg vet heller ikke hvordan hun en sjeldent gang klarte å få til noen aktivitet. Jeg antar at kanskje hun ikke var langt unna personlig konkurs? Men hun jobbet hardt for at vi kanskje kunne få noe form for ferie som jeg faktisk ville snakke om til venner. Jeg fikk en tur på rideleir. Ja rart det når jeg har 19 hunder. Jeg er opprinnelig hestejente og savner den biten i dag. Moren min har faktisk nevnt at jeg var ganske redd hunder da jeg var yngre, men hest de var noe for seg selv. Så hvordan jeg har endt opp med 19 hunder det er en annen historie.
Jeg vet egentlig ikke om jeg har takket min mor. Så jeg tar noen ord her, for jeg vet hun kommer til å lese dette. Takk mamma for at du ikke gav opp. Takk for at du jobbet så hardt for å gi oss i hvert fall noe smått. Det lille teltes kanskje ikke da, men jeg ser det nå.
I media er det stadig om krig, strøm priser, drivstoff priser, mat priser. Alt øker!
Jeg merker det veldig godt selv. Hundematen har jo steget med 30-40% på ett år. For ikke å snakke om strømprisen og drivstoffet. Ja lommeboka mi svetter den og, men det er ikke dette jeg vil videre med. Dagens økonomiske krevende situasjon har fått meg til å tenke på da jeg var yngre og moren min var aleine med tre barn. Det er vel mange alene mødre og ja vi har alene fedre og. De kan slite like mye. Jeg tenker på barna dems, spesielt nå som jul nærmer seg. Hva kommer de til å snakke om til sine venner når de kommer på skolen på nyåret. Det er nok mange alene foreldre i dag som sliter og vet ikke helt hva de skal gjøre for barna sine til jul.
Jeg er nemlig desember barn og feirer bursdag 5 desember. Jeg er utrolig glad i å gi istedenfor å få, selv om jeg må lære meg å ta i mot når noe tilbys meg og. Hvordan kan jeg da forlange at alle skal ta i mot det jeg gir.
Jeg og hundene mine er alltid opptatt av opplevelser og minner. Det er jo tross alt dette vi tar med videre i livet vårt, og dette mister vi aldri selv om vi kanskje kan miste alt mulig annet.
Fra nå fram til bursdagen min har jeg lyst til at du eller noen du kjenner som faller innenfor denne kategorien skal skrive til meg på mail. Fortell meg din historie og om dine barn så mye som du føler du kan dele med meg. Jeg deler så klart ikke dette videre. Spesielt ikke uten tillatelse. Men om vinneren har lyst til å dele sin historie så vel som opplevelsen i et blogg innlegg på nyåret så er jo det ett pluss. Husk og navn og beste måten å kontakte deg på.
Kriterier:
- De som nomineres må være alene forelder.
- faktisk har lyst på en hundeopplevelse på en seter i fjellet i desember. Med andre ord. De nominerte bør kanskje ikke være livredd for snø, kulde, hunder, gammel hytte metode der utedo er badet, men skal gjøre så godt jeg kan å få det så komfortabelt som mulig. Men dette er altså old fashion hytte liv med bålfyring, ikke et moderne ett.
- Ikke være redd for å dele opplevelsen med en eventyrlig person (meg) med 19 hunder.
- De nominerte må bo på østlandet. For en del av premien er reisen for å komme seg til oss.
- Kan komme en dag i Romjula.
Inkludert i premien:
- En overnatting på setera her vi bor i romjula.
- Reise til å fra hjemmet og setra.
- Mat
- Hundekjøringsopplevelse og annen aktivitet vi klarer å finne på her på setra fra dere kommer, til dere reiser.
Jeg får dessverre ikke tilbudt alle nominerte en opplevelse, men jeg vil gjerne gjøre en forskjell for minst en familie, er dette en suksess så kan det godt hende jeg gjør noe slikt igjen. Vinneren vil bli kontaktet, men det er opp til vinneren om jeg utlyser dette offentlig. Jeg håper selvfølgelig de er med på det men ikke et av kriteriene. Det er ikke fokuset for denne konkurransen.
Om du ikke faller innenfor kriteriene her, kanskje det er noen du kjenner som gjør? En du mener fortjener en slik opplevelse. Da er det bare å nominere dem ved å fortelle historien om dem, legg ved hvordan jeg kan kontakte de slik at hvis de er vinnerne så får jeg tak i dem og fortalt dem det.
Ellers ønsker jeg dere alle en riktig god høst og må noen dere møter lyse opp de mørke november høst dagene.